THe last of the soviets

Det tverrkunstneriske prosjektet The Last of the Soviets er inspirert av verkene til Svetlana Aleksijevitsj,og særlig bøkene Slutten for det røde mennesket, Krigen har intet kvinnelig ansikt, Bønn for Tsjernobyl og Zinkguttene, som reflekterer over moderne russisk historie gjennom blant annet Tsjernobyl-tragedien i Ukraina, den sovjetisk-afghanske krigen og fedrelandskrigen.

Forestillingens poetiske uttrykk – som minner om levende kino er gjennomsyret av brutal svart humor.

Den kan sammenlignes med det beste fra den verdenskjente surrealisten og filmskaperen Jan Švankmajer.

Utøverne er russiske skuespillere i eksil, Inga Mikshina-Zotova og Roman Mikshin-Zotov, har bodd og arbeidet som kunstnere i Praha i mange år.

Deres autentisitet og evne til å skarpt belyse den felles russiske nåtiden og sovjetiske fortiden, gir forestillingen troverdighet og en nærmest utrolig dose mørk humor.

Forestillingen er satt i en ramme som en nyhetssending fra en offisiell russisk TV-kanal, som – i takt med at informasjonsmengden øker – forvitrer det hele til et absurd møte med dagens russiske virkelighet.

Det vil bli lagt opp til en samtale med utøverne etter forestillingen.

The Guardian **** - Mark Fisher

“The more their jokes about Chernobyl victims get lost in translation, the more

disturbing the reality seems. (...) On the dark and surreal menu are ice-

cube soldiers, blood-red caviar, spray-painted tanks and human hair. A

plate is smashed with sudden rage, adding to the mess of soil, jelly and

chicken, symbols of squandered human life.”

The Scotsman**** - David Pollock

“The Spitfire Company’s previously acclaimed Fringe hits include Miss

America and Antiwords. If it all sounds grim and harrowing, the stark and

relentlessly uncompromising sense of humour permeates everything

happening on stage, creating a striking, moody piece of work which is as

captivating as a disaster happening in real time.”

The Telegraph**** - Dominik Cavendish

“You don't need to be thinking much about Ukraine to reflect on the continuum

of benighted people heedlessly visiting their hell on others. One for the Royal

Court - as part of a season - perhaps.”